Årsak

Cirka 95 % av all kreft i tykktarm/endetarm oppstår uten sikker årsak. Risikoen for å utvikle denne type kreft øker i takt med alder.

• I cirka 20 % av tilfellene synes det som om det er en viss overhyppighet av kreft i tykktarm/endetarm i familien, uten at det er påvist arvelige genetiske faktorer.
• Hyperplastiske polypper og adenomer utgjør de to vanligste polypptypene i tykktarmen. Bare adenomer kan utvikles til kreft. Malignitet forekommer i 1 % av polypper med diameter < 1 cm, og i 20–50 % av polypper med diameter > 2 cm. Malignitetsutvikling skjer hyppigst ved multiple polypper. 5–10 % av alle adenomer blir maligne dersom de forblir ubehandlet.
• I cirka 20 % av tilfellene, vesentlig ved høyresidig tykktarmskreft, kan det påvises genetiske endringer i kreftcellene i form av mikrosatelitt instabilitet. Ved venstresidig tykktarmskreft påvises i en del tilfeller genetiske forandringer i form av kromosom instablitet.
• Hereditær ikke-polypøs kreft (HNPCC) utgjør cirka 5 % av all kreft i tykktarm/endetarm. Adenomatøse polypper ved HNPCC utvikles til kreft hos cirka 20 % av pasientene. Den opptrer ofte assosisert med kreftformer som endometrie- og eggstokkreft, bukspyttkjertel-, mage-, tynntarms- og nyrekreft.
• Familiær adenomatøs polypose (FAP) utgjør cirka 1 % av kreft i tykktarm/endetarm. Malignitetsutvikling skjer prinsipielt alltid i en eller flere av polyppene, men sjelden før 20 års alderen.
• Inflammatorisk tarmsykdom disponerer for kreft i tykktarm/endetarm.
• Pasienter bestrålt for gynekologisk kreft har 2–3 ganger høyere risiko for å utvikle kreft i tykktarm/endetarm.
• Pasienter som tidligere har hatt kreft i tykktarm/endetarm, har dobbelt så stor risiko for å utvikle ny kreft et annet sted i tarmen.

Risikofaktorer

• Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft.