Tykktarm/endetarm (kolon/rektal) består av kolon ascendens med appendix, kolon transversum, kolon descendens, kolon sigmoideum og rektum.

Utviklingsmessig vokser endetarmen fra abdomen ned i bekkenet. Tarmen og fettvevet rundt (mesorektum) omgis av de samme tynne fascier som finnes i abdomen. Disse fascielagene er meget viktige disseksjonsplan ved lokalisert endetarmskreft.

Kreft i tykktarm og endetarm omtales vanligvis under ett. Det er genetiske holdepunkter for at høyre- og venstresidig tykktarmskreft og endetarmskreft kan ha forskjellig patogenese, og synes å ha ulik respons på behandling.

Diagnostisk og behandlingsmessig skilles det mellom:

• kreft i tidlig stadium – svulsten vokser ikke dypere enn ned i submukosa
• lokalisert kreft – svulsten vokser ikke inn i omgivende strukturer
• lokalavansert kreft – svulsten vokser inn i naboorganer, og tilstanden krever tilleggsbehandling utover kirurgi
• lokalt residiverende kreft – lokalt tilbakefall etter tidligere behandling av kreftsykdom i bekkenet. Lokale residiv er mer aktuelt ved endetarmskreft enn ved tykktarmskreft.
• metastaserende kreft

Cirka 98 % av alle kreftsvulster i tykktarm/endetarm er adenokarsinomer. De øvrige er spinocellulære karsinomer, karsinoider, lymfomer og sarkomer. Svulstene er oftest lokalisert i ascendens, sigmoideum og endetarm, sjelden i midtre del av tykktarm.

Det har ikke vært tilstrekkelig dokumentert nytte av screening til at det er anbefalt i Norge. En norsk studie er under bearbeidelse.

Forekomst

Kreft i tykktarm/endetarm utgjør cirka 15 % av alle krefttilfeller i Norge.

Nest etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, utgjør kreft i tykktarm/endetarm den vanligste kreftformen hos hvert av kjønnene. Endetarmskreft utgjør cirka 5 % hos hvert kjønn, mens tykktarmskreft utgjør 9 % hos menn og 12 % hos kvinner.

I Norge er forekomsten av kreft i tykktarm (kolon) og endetarm (rektum) høyere enn i noe annet europeisk land og i USA. Krefttypen opptrer sjelden før 30-årsalder, og er hyppigst i 60–70 årsalderen.

Forekomsten av både tykktarms- og endetarmskreft har økt med vel 130 % de siste 40 år for begge kjønn. Forekomsten varierer sterkt mellom i-land og u-land. Endringer over tid og geografiske variasjoner indikerer at miljøet utgjør en risikofaktor (1).

Totalt sett forventes en ytterligere økning av kreft i tykktarm/endetarm.