Testikkelkreft (testiscancer) har med moderne behandling en meget god prognose.

Størstedelen av maligne tumorer i testis er germinalcelletumorer. Omkring 90 % av alle germinalcelletumorene har sitt utspring i testis (3). 

Testikulære germinalcelletumorer deles inn i to hovedtyper:

• Seminom
• Non-seminom (ofte en blanding av to eller flere celletyper)
• Embryonalt karsinom
• Plommesekktumor
• Koriokarsinom
• Teratom

De to hovedtypene forekommer omtrent like hyppig. De har forskjellig aggressivitet og reagerer ulikt på behandling. Seminom opptrer noe senere i livet (median alder cirka 35 år) enn non-seminom (median alder cirka 25 år).

Blandingstumorer, med seminomkomponent, klassifiseres som non-seminom.

10–15 % av alle geminalcelletumorene forekommer utenfor gonadene, da særlig retroperitonalt og i mediastinum. Primære retroperitoneale germinalcelletumorer er som oftest assosiert med en okkult testiscancer, særlig hvis tumoren er midtlinjenær. Mediastinale ekstragonadale tumorer er oftest modne teratomer.

Cirka 5 % av alle testistumorer utvikles fra andre celletyper i testikkelen, først og fremst fra hormonproduserende celler (leydigceller), eller kjønnsstreng-/støtteceller (for eksempel sertoliceller).

Testistumorer hos barn (før puberteten) har et helt annet forløp enn hos voksne, postpubertale menn. Testistumor hos barn behandles derfor ikke i detalj her.

Forekomst

Det ble i 2008 registrert 296 tilfeller av testikkelkreft i Norge (1). Germinalcelletumor er den mest vanlige solide tumoren hos menn mellom 15 og 35 år. Forekomsten av testikkelkreft er økende og den varierer i forhold til geografiske områder og raser. Forekomsten er høyest i Danmark, Norge, Tyskland og Sveits. Lavest forekomst sees Afrika og Asia (3).