Urinveiene som er dekket med overgangsepitel (urotel) omfatter

• calyses
• nyrebekken
• urinledere (ureteres)
• urinblære
• øvre del av urinrør (uretra)

95 % av alle maligne sykdommer i urinveiene starter i urotelet (2).

Kreft i urinveienes overgangsepitel lokaliseres hyppigst i blæren. Primær urotelkreft i urinrør (uretra) er sjelden. Oftest er urotelkreft i urinrør sekundært til kreft som har startet i blæren og som vokser nedover i øvre del av urinrøret. 

Urotelkreft er oftest multifokal og sykdommen oppfattes som en generell sykdom i alt urotel. 

Urotelkreft er en heterogen sykdom med varierende aggressivitet, noe som vil ha betydning for valg av behandling og oppfølging. Sykdommen er lett å diagnostisere når den er lokalisert i blæren, og har høy kurasjonsrate men har også høy residivfrekvens.

Oftest oppstår urotelkreft som en malign forandring av celler i et tilsynelatende normalt utseende urotel (carsinoma in situ (CIS)). Avhengig av startcellenes malignitetspotensiale, kan de danne papillomatøse tumorer som ikke vokser infiltrerende før etter lang tid. Papillomatøse tumorer gir som regel tidlige symptomer i form av hematuri. Tumorer som vokser seg solide og knollete, begynner å vokse infiltrerende fra et tidlig tidspunkt. Flatt infiltrerende karsinoma in situ er en tumortype som ikke nødvendigvis ses som en tumor, men kan metastasere uten at pasienten får synlig hematuri.

Forekomst

I Norge ble det i 2008 meldt 1218 nye tilfeller av kreft i blære, urinleder og urinrør og 87 nye tilfeller av kreft i nyrebekken.  

Ved utgangen av 2001 levde 9039 mennesker med diagnosen urotelkreft. Vel halvparten av disse (4760) hadde hatt diagnosen i mer enn 5 år, og hele 28 % (2610) hadde levd med sykdommen lenger enn 10 år.

Forekomsten har vært økende gjennom årene. Urotelkreft forekommer sjelden hos personer under 50 år og rammer hyppigere menn enn kvinner, i forholdet 3:1 (1).