Rene seminomer utgjør cirka halvparten av alle germinalcelletumorer i testikkelen. De fleste non-seminomatøse tumorer er blandingstumorer, av flere forskjellige typer, hvorav seminom kan være en av komponentene. De øvrige typer er embryonalt karsinom, plommesekktumor (endodermal sinustumor), koriokarsinom og teratom. Hvis det er både seminom og non-seminom i samme tumor, behandles pasienten som om han har en non-seminom tumor, på grunn av at det er den mest aggressive typen.
Intratubulær germinalcelleneoplasi 
Forkortet, IGCNU - intratubulær germ cell neoplasia, unclassified type, er atypiske germinalceller med rikelig vakuolisert cytoplasma med store uregelmessige kjerner og tydelige nukleoler lokalisert i sædkanalene. Regnes som et forstadium til germinalcelletumorer.
Seminom
Germinalcelletumor som er bygget opp av uniforme celler med lyst eller tett glykogenholdig cytoplasma med stor regelmessig kjerne, med en eller flere nukleoli og tydelige cellegrenser. Seminomer utgjør cirka 50 % av alle germinalcelletumorer i testikkelen. Den forkommer uhyre sjelden hos barn, ungdommer eller hos pasienter over 70 år.
Non-seminom
Non-seminom utgjør cirka 50 % av alle germinalcelletumorer i testikkelen. Litt over 10 % er rene former. Plommesekktumorer og teratomer forekommer hos barn, men har et annet klinisk forløp enn hos voksne.
Embryonalt karsinom
Embryonalt karsinom er den nest hyppigste type av de testikulære germinalcelletumorer. Tumorcellene er relativt store med grovt atypiske kjerner. Tumoren kan vokse solid, med kjertler eller papillære strukturer.
Plommesekktumor
Plommesekktumorer har ofte et løst stroma med embryonalplate-liknende strukturer. Den kan vise en rekke ulike vekstmønstre, inkludert differensiering av levervev og tarm. Hos barn opptrer tumortypen så godt som alltid alene, mens den hos voksne nesten alltid inngår som en komponent i en blandet tumor. Plommesekkstumorer produserer alfa føtoprotein (AFP), som kan påvises i serum i ofte meget høye konsentrasjoner. AFP kan også påvises med immunhistokjemisk undersøkelse av mikroskopiske snitt.
Teratom
Teratom er den nest hyppigste testikkeltumor hos barn og regnes da som godartet. Hos voksne er teratomer i testikkelen alltid maligne.
Teratomene innholder forskjellige vevstyper og imiterer umodent føtalt eller mer modent vev. Umodne komponenter er ofte neuroektodermalt eller mesenkymalt vev, mens mer modne komponenter ofte er cystiske med forskjellige typer av epitel eller består av glatt muskulatur, bindevev eller brusk. Fordi teratomene ofte inneholder en blanding, er man gått bort fra den tidligere inndeling i modne eller umodne teratomer. De ulike vevselementene i teratomer kan av og til utvikle en sekundær malignitet av såkalt somatisk type (tidligere kalt ”malign transformasjon”). Eksempel er utvikling av platepitelkarsinom i et område med hud-differensiering i teratomdelen av germinalcellesvulsten.
Koriokarsinom
Koriokarsinom forekommer som en tumorkomponent i cirka 25 % av de blandede testikulære germinalcelletumorer hos voksne, men meget sjeldent som en ren tumor. Denne tumoren forekommer så godt som aldri hos barn. Koriokarsinom produserer HCG, som kan påvises i blodet eller ved immunhistokjemisk undersøkelse av mikroskopiske snitt.
Mikroskopisk ses to celletyper, cyto- og syncytiotrofoblaster. Syncytiotrofoblast alene berettiger ikke til diagnosen koriokarsinom. Tumoren er ofte preget av blødning og nekroser, og det er hyppig innvekst i kar.
Spermatocyttisk seminom
Denne tumor ble tidligere regnet som en variant av seminom, men er en helt separat tumortype. Spermatocyttiske seminomer utgjør 1–2 % av alle germinalcelletumorer, ses utelukkende i testikkelen og opptrer hos menn, som regel eldre enn 50 år. Mikroskopisk er tumorcellene polymorfe og ligger i et ofte myxoid stroma. Spermatocyttiske seminomer metastaserer ekstremt sjelden og orkiektomi er derfor tilstrekkelig behandling, selv ved store svulster. Utvikling av sarkomer har vært rapportert i spermatocyttiske seminomer som har stått ubehandlet over lang tid.
Kjønnsstreng og andre støttecelletumorer
Flere ulike tumortyper finnes i denne gruppen, men alle er sjeldne. Her behandles derfor bare de mest vanlige.
Leydigcelletumor
Tumor utgått fra leydigceller. Tumorene utgjør cirka 1–3 % av alle tumorer i testikkelen og kan være hormonproduserende. De aller fleste er godartet og kan behandles med lokal reseksjon. Malign utvikling forekommer i ca 10 % og innebærer økt størrelse (>5cm), funn av cellulær atypi, økt celledeling, nekroser, karinnvekst og aneuploid DNA-fordeling.
Sertolicelletumor
Forekomst <1 % av testikkelkrefttumorer. Meget sjeldent maligne former.
Granulosacelletumor
Granulosacelletumor i testikkelen er morfologisk lik granulosacelletumor i eggstokken. Tumor er ekstremt sjelden hos voksne menn, men juvenil type utgjør 6 % av testikkelkreft tumorer hos barn.
Kjønnsstreng-/støttecelletumorer av andre typer og differensiering
Tumor er ofte bygget opp av udifferensiert vev, med eller uten abortive tubuli, grupper med leydigceller eller andre gonadestromaceller. Svært sjeldne svulster der flertallet regnes som benigne.
Gonadoblastom
Tumor består av to celletyper: store germinalceller som seminomceller og små celler som likner granulosaceller eller sertoliceller. Elementer som likner leydigceller eller luteinliknende celler kan også være tilstede.
Gonadoblastom (GB) ses hos individer med blandet gonadedysgenesi assosiert med tvetydige kjønnsorganer (kryptorkisme, hypospadi, gynekomasti, kvinnelige indre kjønnsorganer). Risiko for å utvikle GB ved gonadedysgenesi er 15–25 %. Gonadoblastom har en svært høy risiko for utvikling av geminalcelletumor.
GB forekommer sjelden hos fenotypiske og genotypiske menn.