DIAGNOSTIKK

Utredning av prostatakreft omfatter:

• måling av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum
• digital rektal eksplorasjon (DRE)
• transrektal ultralyd (TRUS) 
• ultralydveiledede transperineale/transrektale prostatabiopsier
• skjelettscintigrafi
• røntgen thorax
• ytterligere billdediagnostikk 
• bekkenglandelstaging 

Prostataspesifikt antigen (PSA)

Den vanligste årsaken til at prostatakreft blir påvist er forhøyet nivå av PSA i serum. PSA er et glykoprotein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata, og som blandes sammen med sedvæsken og forhindrer koagulasjon av denne. PSA er normalt påvisbart i små konsentrasjoner i serum hos menn i kjønnsmoden alder. Normalt vil PSA-nivået i serum være svært lavt (<1–3 ng/ml), men øker ved sykdommer i prostata som benign prostatahyperplasi (BPH), prostatitt og prostatakreft. PSA er ingen kreftmarkør i vanlig forstand, men de fleste maligne prostataceller produserer også PSA og det fører til økt "lekkasje" av PSA til serum. Dette utnytter man til å oppdage kreft på et tidlig stadium.

• Ved lett forhøyede PSA-verdier i serum (< 10 ng/ml) er BPH vanligere enn prostatakreft.
• I området 10–30 er prostatakreft mest sannsynlig.
• Ved serum-PSA > 100 foreligger nesten alltid spredning fra prostatakreft.

PSA-screening

PSA er forhøyet i serum (>3–4 ng/ml) på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen ved de fleste typer prostatakreft. På bakgrunn av dette har flere land valgt å benytte serum-PSA til en systematisk screening av alle menn over for eksempel 50 år.

En generell screening av befolkningsgrupper med målsetning å finne en bestemt sykdom og behandle denne, krever at man har metoder med høy sensivitet og spesifitet, og at man har konsensus for behandling av sykdommens ulike typer og stadier. Det er ikke bevist at diagnostisering og behandling av tidlige stadier av prostatakreft (T£2) bedrer prognosen. Kurativ behandling (kirurgi/stråling) innebærer også tunge bivirkninger. I motsetning til flere andre land, eksemplevis USA, har man valgt å ikke gjennomføre PSA-screening i Norge. Det er usikkerhet i spesialistmiljøet om dette, og det har ført til en omfattende "villscreening". Det anbefales dog at menn med anamnestiske indisier for familiær disposisjon for prostatakreft får undersøkt PSA en gang i året, fra 50-årsalderen eller tidligere.

Ved måling av PSA-nivået i serum er det i dag relativt enkelt å diagnostisere prostatakreft tidlig, det vil si før kliniske symptomer opptrer. PSA-nivået kan ikke alene gi nok informasjon til å skille benigne tilstander fra kreft. Resultatet av målingen kan brukes som en indikasjon på om andre undersøkelser bør gjøres. Ved PSA-måling med forhøyede verdier på menn over 50 år, anbefales det at pasienten henvises til urolog for videre utredning.

Velger legen å måle serum-PSA som en screening uten klinisk mistanke om kreft, må pasienten orienteres om de konsekvenser det kan ha med tanke på videre utredninger (henvisning til spesialist, biopsier og eventuelle behandlingskonsekvenser). Forhøyet PSA-nivå er ikke alene en indikasjon på kreft. Hos cirka 25 % av de som får påvist et forhøyet PSA-nivå (>3–4 ng/ml) finner man ikke kreft, selv etter gjentatte biopsier. Det er heller ikke alle pasienter med prostatakreft som har forhøyet PSA-nivå i serum.  

Digital rektal eksplorasjon (DRE)

DRE må utføres av primærlegen hvis symptomer eller andre funn gir mistanke om kreft. Ved denne undersøkelsen påvises størrelse og konsistens, noe som gir verdifull informasjon. 

Biopsi

Prostata er lett tilgjengelig for biopsier både transperinealt og transrektalt. Det vanligste i dag er ultralydveiledet transrektal biopsi. Om biopsien tas transrektalt eller transperinealt har sansynligvis ingen kvalitativ betydning. Begge metodene kan være smertefulle og det kan med fordel benyttes lokalanestesi.

Indikasjoner for biopsi

• Palpable funn ved DRE
• Normal DRE og serum-PSA, men patologisk ultralydekko
• Normal DRE og TRUS, men forhøyet serum-PSA (> 3–4 ng/ml)

Før henvisning til spesialist for biopsitaking bør pasienten orienteres om de konsekvenser malignitet i biopsiene har. Hos symptomfrie pasienter over 70–75 år kan det diskuteres om behandling med kurativ målsetting er aktuelt. Det bør tas hensyns til at man ikke har internasjonal konsensus for kurativ behandling av prostatakreft, og at man fortsatt søker etter prognostiske faktorer for å velge riktig behandling til riktig pasient.

Klinisk stadievurdering (TNM)

Før endelig behandling med kurativt mål (radikal kirurgi/strålebehandling) må det utføres en transrektal ultralyd (TRUS) og DRE under optimale betingelser. De beste betingelsene oppnås i kort narkose og ett par minutters total avslapning. Det eksisterer ingen gode billeddiagnostiske metoder for å finne klinisk T-stadium. T-vurderingen er avgjørende i utredningen før endelig beslutning om behandling med kurativt mål.

Metastaseutredning

Skjelettscintigrafi er lite spesifikk for metastaser av prostatakreft på symptomfrie pasienter med lav serum-PSA, men har verdi som basisundersøkelse i oppfølging av pasientens sykdom. PET-scan er så langt ikke  i generell bruk, men er under utvikling også til utredning av prostatakreft. 

Bekkenglandelstaging

Bekkenglandelstaging  gjøres for å vurdere om det foreligger lymfekjertelmetastaser.