BEHANDLING

På grunn av PSA-screening har mange pasienter i dag organlokalisert sykdom på diagnosetidspunktet, og det er derfor mulig å tilby stadig flere behandling med kurativ målsetting. Pasienter som tilbys kurativ behandling for prostatakreft har en statistisk forventet levetid på > 10 år. Dette er ingen absolutt regel, men mange pasienter i høy alder vil være best tjent med å ikke gjennomgå mutilerende behandling.

Residivfrekvensen etter kurativ behandling (kirurgi/stråleterapi) er høy, enten i form av lokalt residiv eller metastaser. Metastaseresidiv etter kurativ behandling reflekterer oftest manglende sensivitet i de pretreatment-metodene vi har for å påvise små metastaser. Lokale residiv reflekterer unøyaktig T-stadiumvurdering før valg av kurativ behandling eller insufisient svulstdrepende potensialer i terapien.

Det finnes ingen vitenskapelige studier som viser at behandling av prostatakreft øker totaloverlevelse eller bedrer livskvaliteten. Det finnes heller ingen norske studier som viser at en bestemt behandlingsform har bedre resultater enn andre . Hvilken behandlingsform som velges varierer mellom land, sykehus og spesialister. Dette er ikke en god situasjon for pasientene. Det bør arbeides for en nasjonal konsensus for utredning og behandling av prostatakreft.

Det finnes mange behandlingsressurser som kan settes inn mot prostatakreft. Behandlingene kan ha kurativ, livsforlengende eller palliativ målsetning.

Observasjon/avvente

Kurativ behandling (kirurgi/stråleterapi) har betydelige, til dels livslange bivirkninger og gir redusert livskvalitet. I mange tilfeller har prostatakreft lav malignitet, vokser langsomt lokalt, metastaserer sent og gir pasienten få eller ingen plager. Hvis pasienten er ³ 65 år er det ikke sikkert at sykdommen gir alvorlige plager innenfor hans levetid. Er krefttypen lite aggressiv og Gleasonscore  £ 5 er det kanskje best for pasienten å forbli ubehandlet. Dette forutsetter at pasient og pårørende blir grundig informert, og at pasienten kontrolleres regelmessig.

Med "watchful waiting" menes at man etter full utredning ikke anbefaler å starte behandling, men heller kontrollerer pasientens sykdom og starter palliativ/livsforlengende behandling med hormonmanipulering hvis sykdommen blir symptomgivende og/eller metastaserer.

Med "watchful surveillance" menes at man ikke tar endelig standpunkt til kurativ behandling etter primærutredningen, men ønsker å følge pasienten og sykdommens utvikling (3–6–12 måneder) for å få inntrykk av tumorens malignitetspotenisiale, for på et senere tidspunkt ta endelig standpunkt til kurativ behandling. Erfaring viser at det i slike tilfeller er vanskelig å velge tidspunkt for kurativ behandling.

Kurativ behandling

• Kirurgi
  • Radikal prostatektomi
• Stråleterapi
  • Ekstern konform stråleterapi
  • Brachyterapi
  • Kombinasjon av brachyterapi og ekstern stråleterapi
  • Kombinasjon av hormonbehandling og stråleterapi
• Utprøvende behandling
  • Kryoablasjon (frysing av prostata til minus 40 °C). Det ble fra 1997–2005 utført kryoablasjon på tilsammen 168 pasienter med organlokalisert prostatacancer ved Radiumhospitalet.. Materialet er under analysering og vil bli publisert.
  • High-Intensity Focused Ultrasound - HIFU  (varmebehandling). Denne metoden er ikke i bruk ved Radiumhospitalet.

Kurativ rettet behandling er aktuelt hos pasienter med organlokalisert sykdom (T £ 2). Det gjøres enten som kirurgi eller stråleterapi. Residivfrekvens og overlevelse vurderes som lik ved begge behandlingsmetoder. Bivirkningsprofilen etter disse behandlingsmetodene er forskjellig, men livskvalitetsstudier viser lik livskvalitet hos pasienter som har gjennomgått ulik behandling. Ved T3-sykdom (vekst gjennom kapselen) vil både kirurgi og strålebehandling i en del tilfeller bli overveid, men da gjøres både kirurgien og strålebehandlingen på en måte som vil være ugunstig for bivirkningsprofilen, og bør utføres som studier.

Palliativ behandling

Mange pasienter har allerede ved påvisning av sin sykdom enten lokalavansert eller metastaserende sykdom. Det finnes mange behandlingstilbud for disse pasientene, selv om de ikke har kurativ målsetting.

• hormonmanipulering
• kirurgi
• strålebehandling
• kjemoterapi 

Hormonmanipulering

Prostatacellene er avhengig av testosteronstimulering for å vokse og utvikle seg. Dette gjelder også de fleste maligne prostataceller. Hvis produksjonen av testosteron stoppes vil de fleste maligne cellene dø (apoptose), og både lokaltumor og metastaser vil gå i remisjon. Denne remisjonen kan vare i mange år, men sykdommen helbredes ikke. Tumorene kan starte veksten på ny, trass i mangel på testosteronstimulering. Sykdommen har da blitt testosteronuavhengig (hormonrefraktær).

Hormonmanipulering kan dramatisk endre det kliniske forløpet av sykdommen, selv om det ikke er bevist at behandlingen forlenger pasientens liv. Det er heller ikke entydig kartlagt om slik hormonbehandling skal starte tidlig eller om man kan vente til pasienten får kliniske symptomer eller metastaser. De senere år har det kommet rapporter som viser at hormonmanipulering gir noe lengre overlevelse. Ved å starte behandlingen på et tidlig tidspunkt må man også vurdere bivirkninger til denne behandlingen mot forholdsvis marginale gevinster i overlevelsekurver.

Kirurgi

Stråleterapi

• Mot metastaser
• Smertebehandling
• Columna ved truende nevrologi
• Palliativ bestråling av prostatatumor

Kjemoterapi

Ved lokalavansert eller metastatisk, hormonfraktær sykdom er det i dag god dokumentasjon for å vurdere bruk av cytostatikabehandling med Taxotere®. Det pågår/er planlagt igangsatt studier der det samme medikament testes ut ved særlig høy risiko for residiv etter gjennomgått radikal prostatektomi eller strålebehandling.