Prostatakjertelen omkranser urinrøret som en mansjett ved utløpet av urinblæren og ligger foran endetarmen. I prostatakjertelen produseres væsken som frakter sædcellene ut.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Utviklingen av sykdommen kan variere, og det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter via prostatisk intraepitelial neoplasi (PIN) og indolent (latent) kreft til klinisk kreft.

De ulike tumortyper har forskjellige malignitetsgrader. Derfor bør behandlingsmetodene være forskjellige, fra ingen behandling til omfattende kombinert behandling. For å oppnå optimale behandlingsresultater er det viktig at det finnes etablerte komplette team for diagnostikk og behandling som omfatter urolog, onkolog, radiolog og patolog.

De siste 10–20 år er PSA (prostataspesifikt antigen) tatt i bruk for tidlig påvisning av prostatasykdommer, blant annet kreft. Dette har ført til at prostatakreft diagnostiseres tidligere i sykdomsforløpet. PSA er en blodprøve som oftest er forhøyet ved prostatakreft, men PSA er ikke spesifikk for kreft.

Mange aspekter ved behandling av prostatakreft er kontroversielle. Den fagpolitiske holdningen har variert mellom ulike land og mellom ulike spesialister. Et av spørsmålene er om man skal søke å påvise sykdommen tidlig ved å gjennomføre PSA-screening, eller om sykdommens naturlige forløp ubehandlet er så gunstig at behandling med kurativ målsetning og medfølgende livsvarige bivirkninger er uetisk. 

I desember 2009 ble det utgitt for første gang et nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft utarbeidet av en gruppe norske urologer og onkologer i regi av Helsedirektoratet (2). Dette vil forhåpentlig bidra til en mer ensartet tilnærming til prostatakreft i Norge.

Forekomst

Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftform blant menn i Norge, og utgjør 29 % av nye krefttilfeller som diagnostiseres hos menn. Kreftregisterets statistikk har vist en jevnt økende insidens. Fra 2006 til 2007 var det en insidensøkning på hele 15 %. Økningen i antall påviste kreft i prostata skyldes i all hovedsak introduksjonen av PSA-målinger på 1980-tallet, og økende gjennomsnittlig levealder i befolkningen.

Internasjonalt ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av kreft i prostata.