Patologene mottar små stansebiopsier, større skjærebiopsier, resektater og amputasjoner fra penis som undersøkes makroskopisk og lysmikroskopisk.
Operasjonspreparatene fotograferes før 
og etter beskjæring og snittuttakene for lysmikroskopisk undersøkelsemarkeres på foto. I resektater og amputasjonspreparater skal patologen vurdere tumordiameter, tumortykkelse, om tumor infiltrerer i lamina propria, corpus spongiosum, urinrør, corpus spongiosum og forhuden, om reseksjonsrendene er fri (i urinrør, corpus spongiosum, forhuden, corpus spongiosum). Det taes ofte ut storsnitt for lettere å kunne vurdere dette . Svulstene klassifiseres i henhold til WHO 2004 (WHO classification. Tumours of the Urinary system and male genital organs, IARC Press, Lyon 2004). Bortsett fra kjønnsvorter (kondylomer) er de godartete svulstene sjeldne. De fleste ondartete svulstene utgår fra plateepitelet på glans eller i forhuden, men kan også utgå fra støttevev (sarcomer) og lymfoid vev (lymfom). Metastaser til penis forekommer, men er svært sjelden.
Benigne svulster
Kjønnsvorter (Condyloma Acuminata) er svært utbredt og forekommer hos 5-10% av seksuelt aktive yngre mennesker. De er som regel små (noen få mm opptil et par cm) og lokalisert på glans, i urinrør eller på forhuden. De forårsakes av lavrisiko HPV typer ( 6 eller 11), som overføres ved seksuell kontakt. Det er ikke dokumentert at disse kan utvikles til ondartede svulster. Kjempekondylomer (Buschke-Løwenstein tumores) er svært sjelden, de forårsakes også av HPV. De er ofte større enn 5 cm, og kan være vanskelig å skille lysmikroskopisk fra enkelte høyt differensierte varianter av plateepitelcarcinomer. Disse må derfor fjernes radikalt, men de kan komme tilbake. Benigne svulster som utgår fra støttevevet forekommer, men de er også sjeldne (eksempel haemangiom, lymfangiom, leiomyom).
 |
 |
| Bilde1. Lysmikroskopisk bilde av kjønnsvorte. Klikk for større bilde. |
Utsnitt av bilde 1. Lysmikroskopisk bilde av kjønnsvorte med koilocytter i øvre cellelag. Klikk for større bilde. |
Forstadier
Man mener at flere subtyper av peniscarcinom utvikles via forstadier det vil si dysplasier (bilde 4) og carcinoma in situ (bilde 5) i platetepitelet på glans og forhuden. Disse er ikke så godt dokumentert og påvises langt sjeldnere sammenliknet med forstadier til platepitelcarcinom i livmorhalsen hos kvinner. Studier har vist at det kan påvises HPV i 70-100% av disse lesjonene. Noen bruker betegnelsen penile intraepitelial neoplasi om disse forstadiene som graderes etter utbredelsen av atypi og mitoser i plateepitelet (PeIN 1-3).
Bowenoid papulosis, Erythroplasia Queyrat og Bowens sykdom er kliniske diagnoser med forskjellig utseende og lokalisasjon. Ved lysmikroskopisk undersøkelse kan ikke patologene skille disse fra carcinoma in situ/grov dysplasi i plateepitelet. Bowenoid papulosis er forårsaket av HPV, og opptrer hos yngre, seksuelt aktive menn (16-35 år), og går oftest i spontan regress i løpet av et år uten behandling. Erythroplasia Queyrat og Bowens sykdom opptrer hos eldre menn (> 50 år) og er i større grad assosiert med kreftutvikling (5-10%). De kliniske funn må avgjøre diagnosen i disse tilfellene.
 |
 |
 |
| Bilde 4. Lysmikroskopisk bilde av lavgradig dysplasi med HPV forandringer (Koilocytter) i plateepitelet. Klikk for større bilde. |
Bilde 5. Lysmikroskopisk bilde av carcinoma in situ i plateepitelet. Klikk for større bilde. |
Bilde 6. Lysmikroskopisk bilde av Lichen Sclerosus. Klikk for større bilde. |
Lichen Sclerosus (også kalt Balanitis Xerotica Obliterans) (Fig. 6) er en degenerativ tilstand som også forekommer i kjønnslepper (vulva) hos eldre kvinner. Dette er en relativ vanlig tilstand hos eldre menn, som affiserer forhuden og glans og kan gi fimose (sammenvoksninger i preputiet). Lysmikroskopisk sees ikke noe atypi i plateepitelet, men tilstanden er assosiert med utvikling av plateepitelcarcinom, og sees relativt hyppig i slimhinnen hos pasienter med forhornende plateepitelcarcinom.
Maligne svulster
Mer enn 95% er plateepitelcarcinomer, de utgår oftest fra plateepitelet i slimhinnen på glans, i forhuden (preputiet) eller sulcus coronarius. Det er mere sjelden at disse svulstene utgår fra huden på preputiet eller penisskaftet. Det er flere undergrupper med ulik prognose. Den vanligste typen er forhornende plateepitelcarcinom (bilde 7), disse graderes som høyt, middels og lite differensiert i henhold til WHO etter grad av kjerneatypi. De øvrige variantene graderes som regel ikke; Basaloid carcinom (bilde 8), Kondylomatøs karsinom, Verrukøst karsinom (bilde 9), Papillært carcinom og Sarcomatoid (spolcellet) carcinom. Blandingformer av de ulike typene forekommer også. Basaloid carcinom og sarcomatoid carcinom er aggressive svulster med dårlig prognose. Høyest forekomst av HPV finner man i Basaloid carcinom og Kondylomatøs carcinom (ca. 70%). Andre maligne svulster svært sjeldne (basalcellecarcinom, Paget sykdom, melanom, angiosarcom, Kaposis sarcom, leiomyosarcom). Svulster i penis urethra blir ikke omtalt her.
 |
 |
 |
| Bilde 7. Lysmikroskopisk bilde av høyt differensiert forhornende plateepitelcarcinom. Klikk for større bilde. |
Bilde 8. Lysmikroskopisk bilde av Basaloid carcinom. Klikk for større bilde. |
Bilde 9. Lysmikroskopisk bilde av Verrucøst carcinom. Klikk for større bilde. |