Differensialdiagnoser

Det kan oppstå flere benigne forandringer på penis som ikke er lett å sjeldne fra maligne tumorer. Noen av disse må oppfattes å være premaligne.

Tumorer som spesielt er premaligne eller kan settes i forbindelse med kreftutvikling

• Balanitis xerotica obliterans (lichen sclerosis atrophicus) er lokalisert til glans og preputiet og presenterer seg som hvite atrofiske partier. Tilstanden kan føre til fimose og meatusstenose. Assosiasjonen mellom balanitis xerotica obliterans og peniskreft er svak og sykdommen er hyppig hos eldre menn. Den sekundære fimoseutvikling vanskeligjør rengjøring og tidlig diagnostikk av mulig malignitetsutvikling på glans og/eller innsiden av preputiet. Derfor bør det gjøres radikal cirkumsisjon ved denne sykdommen. 
• Condyloma acuminata er en vanlig seksuelt overførbar sykdom, forårsaket av et virus tilhørende gruppen humant papillomavirus. Lesjonene vokser vanligvis papillomatøst og finnes særlig på glans, preputiet og penisskaftet. Disse er benigne, men overgang til peniskreft kan ikke utelukkes.
• En variant av condyloma acuminata er Gigant condyloma acuminata. Denne er sjelden og har samme histologi som vanlige kondylomer, men vokser meget raskt og oppnår groteske størrelser. Disse svulstene metastaserer ikke, men kan infiltrere i underliggende stroma, destruere glans og preputiet og bli så store at partiell penisamputasjon må gjøres. Vanligvis kommer disse pasientene raskt til lege fordi tumor vokser så raskt at det skapes frykt. Vanlig behandling vil være lokal ekstirpasjon uten mutilerende resultat.
• Leukoplakier på glans er sjeldne, og sees som et hvitt hypertrofisk eller atrofisk parti. Det oppstår vanligvis sekundært til kronisk irritasjon. Tilstanden opptrer helst ved meatus og kan utvikle seg til kreft gjennom intraepitelial neoplasi. Disse forandringene er vanskelig å skille fra neoplasi og bør biopseres.
• Bowens og Pagets disease er hudsykdommer på penisskaft og scrotalhud.
• Erythroplasia (Queyrat) har samme histologi som Bowens disease, men affisrerer mukosa på glans og innsiden av prepuriet. Denne er vanskelig å differensiere fra maligne forandringer og må derfor biopseres.

Carcinoma in situ består av maligne celler i epitelet uten gjennomvekst av basalmembranen (6–9). Denne gruppen inkluderer Bowenoid papulose, Bowens disease og Queyrats erytroplasi.

• Bowenoid papulose er karakterisert ved multiple, lett forhøyede, røde til fiolette papler, fortrinnsvis på penisskaftet og scrotum. Tilstanden, som er meget sjelden, ses fortrinnsvis hos yngre menn og virker klinisk benign. Kan i enkelte tilfeller utvikle seg til kreft.
• Bowens sykdom manifesterer seg som et solitært, pigmentert, skjellende eller skorpebelagt område som affiserer penisskaftet, scrotum, perineum og det suprapubiske området. Histologisk er epidermis fortykket med hyperkeratose.
• Queyrats erytroplasi vokser på glans og preputiet, hvor den presenterer seg som en velavgrenset, sterk rødlig forandring.