Differensialdiagnostisk gjelder det å skille myelomatose fra andre maligne sykdommer med benmargsaffeksjon, kroniske inflammasjonstilstander og lymfoproliferative sykdommer (lymfom).
MGUS
En M-komponent < 30 g/l og < 10 % plasmaceller i benmargsaspirat som ikke ledsages av symptomer eller tegn på myelomatose eller annen B-lymfoproliferativ sykdom kalles en M-komponent av usikker betydning (MGUS – monoclonal gammopathy of undetermined sigificance).
Grenseoppgangen mellom MGUS og asymptomatisk myelomatose baseres på M-komponentens størrelse og andel plasmaceller i benmargen. Imidlertid er det først indikasjon for å starte behandling ved symptomatisk myelomatose. Forskjellen er derfor sjelden av praktisk betydning.
Ved MGUS er M-komponent nesten aldri over 30 g/l ved IgG og nesten aldri over 20 g/l ved IgA eller IgM. Det er som regel normal konsentrasjon av polyklonale immunglobuliner og nesten aldri over 10 % plasmaceller i benmargen. Bence-Jones proteinuri påvises langt sjeldnere ved MGUS enn ved myelomatose.
MGUS er aldri ledsaget av osteolytiske lesjoner eller anemi. En M-komponent i lav konsentrasjon hos en eldre person uten symptomer bør ikke tillegges stor vekt dersom vedkommende ikke har kliniske symptomer. MGUS forekommer relativt hyppig (3 % hos personer over 50 år), så de fleste som har M-protein i serum har MGUS fremfor myelomatose.
Andre tilstander hvor M-protein kan være tilstede er:
- AL-amyloidose
- solitært plasmacytom
- B-celle non-Hodgkin lymfom (inkludert Waldenstrøm makroglobulinemi)
- kronisk lymfatisk leukemi
- autoimmune sykdommer som SLE