På diagnosetidspunktet er 25 % av svulstene lokalisert til ventrikkelvegg, 35 % har lymfeknutemetastaser og 40 % har fjernmetastaser.
Klinisk undersøkelse kan bare påvise langtkommet kreft. Det kan være palpabel tumor i epigastriet, ascites eller palpable tumorer i peritoneum. Enkelte kan ha palpable lymfeknuter i fossa supraclavicularis.
Det finnes ingen spesifikk markør i blod. Blodprøver kan påvise anemi og nedsatt ernæringstilstand eller leverfunksjonsforstyrrelser. CEA og CA 19–9 kan tas.
Behandling må diskuteres i tverrfaglig team bestående av radiolog, kirurg, onkolog, eventuelt gastroenterolog og patolog.
Endoskopiske undersøkelser
Gastroskopi gir mulighet for vevsprøver til patologisk undersøkelse, og gir i de aller fleste situasjoner betydelig bedre og sikrere informasjon enn det som kan oppnås med røntgenundersøkelser.
Gastroskopi med endoskopisk ultralyd er den beste metoden for å vurdere dybdeveksten i ventrikkelen og eventuell spredning til lokale lymfeknuter, og er av praktisk betydning for å skille ut kreft i tidlig stadium som eventuelt ikke skal tilbys neoadjuvant cytostatikabehandling.
Preoperativ laparoskopi kan gjøres for å påvise peritoneal karsinomatose eller overfladiske levermetastaser. Lapraskopi kan påvise inoperabilitetskriterier hos inntil 20–30 %.
Radiologisk utredning
- CT thorax og CT ventrikkel tas på alle pasienter. Undersøkelsen har betydelig bedre sensitivitet for metastaser i lungeparenchym og i mediastinale lymfeknuter enn røntgen thorax. Leveren undersøkes med CT/MR/UL med kontrast avhengig av den aktuelle avdelingens erfaring.
- Spiral-CT er den beste teknikken for å vurdere lymfogen og hematogen spredning i abdominalorganer og thorax. Vanlig kontrast røntgen eller CT med kontrast kan være nødvendig for å stille diagnosen diffust adenokarsinom.
- Spredning til skjelettet kan vurderes med skjelettscintigrafi.