Innsiden av magesekken er kledd med slimhinne (mucosa). Under slimhinnen er det et løst bindevevskikt (submucosa) og ytterst ligger de tre muskellagene (muscularis propria). Slimhinnen i den øvre del av magesekken dannes av tettliggende kjertler som består av hovedceller og parietalceller. Hovedcellene produserer pepsinogen og parietalceller produserer saltsyre. Saltsyren utskilles i relativt grunne groper (foveola) nær overflaten av mucosa. I tillegg inneholder kjertlene i corpus og fundus ECL (Enterochromaffin like) celler. ECL cellene utskiller histamin og har betydning ved utvikling av endokrine svulster i corpus og fundus.
I den distale del av magesekken er det noe mindre kompakte kjertler som produserer nøytralt slim som skilles ut i dypere groper på overflaten. Denne delen av magesekken inneholder andre typer endokrine celler som produserer gastrin (G-celler), serotonin (EC- Enterochromaffin) og somatostatin (D-celler). Overflaten og gropene (foveola) i slimhinnen er kledd av et slimdannende sylinderepitellag. I en kort sone mellom magesekken og spiserøret (cardia) består slimhinnen av kjertler morfologisk svært like de en ser i pylorusdelen.
Inndeling av forstadier til adenokarsinom
- Intestinal metaplasi
- Usikkert med henblikk på intraepitelial neoplasi
- Lavgradig intraepitelial neoplasi
- Høygradig intraepitelial neoplasi
Det er viktig at intraepitelial neoplasi/dysplasidiagnosen blir bedømt ved en patologiavdeling som har spesiell erfaring og kompetanse til å stille slike diagnoser før kirurgisk behandling blir iverksatt. Dette fordi reaktive forandringer ved gastritt og ulcus kan imitere grove dysplasiforandringer som ikke alltid er like enkelt å klassifisere ved mikroskopisk undersøkelse.
Klassifisering av fullt utviklede adenokarsinomer
- Intestinal
- Diffus
- Varianter av adenokarsinom (papillær, tubulær, signet-ringcelle, mucinøs, adenosquamøst)
De aller fleste maligne svulster i magesekken er adenokarsinomer. Laureen inndelte disse i en diffus og en intestinal type som viste seg å ha epidemiologisk så vel som prognostisk betydning. Intestinal type metastaserer hematogent til leveren, mens den diffuse typen har en sterkere tendens å spre seg i peritoneum med karsinomatose. I motsetning til definisjon av adenokarsinom i tykktarmen, som først kan diagnostiseres ved infiltrasjon i submucosa, kan et adenokarsinom i ventrikkelen diagnostiseres allerede ved infiltrasjon av atypiske celler i bindevevskomponenten (lamina propria) i mucosa. Dette benevnes som et ”intramucosalt karsinom”. Slike svulster inngår i begrepet ”early gastric cancer”, og har en god prognose relativt til mer dyptvoksende adenokarsinomer.