Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er ofte meget rasktvoksende, og rask utredning med behandlingsstart i løpet av 1–2 døgn kan være vesentlig for å redde pasienter med stor tumormasse.
For behandlingsvalget er det helt avgjørende med en mest mulig fullstendig morfologisk, immunologisk og cytogenetisk karakterisering av tumorcellene.
ALL deles inn i 3 undergrupper (L1-L3). Gruppeinndelingen bygger på morfologisk undersøkelse etter FAB-klassifikasjon av blod og benmargsutstryk, og støttes av immunfenotyping, cytogenetiske og molekylærgenetiske undersøkelser, samt kombinasjoner av disse teknikker. WHO klassifikasjonen brukes mer og mer, også i Norge.
ALL og lymfoblastisk lymfom har store likhetstrekk. Begge sykdommene utgår fra rasktvoksende lymfatiske celler med blast morfologi. Tilstander med mer enn 25 % lymfoblaster i benmarg kalles akutt lymfatisk leukemi. Dersom benmargskriteriet er oppfylt kalles tilstanden leukemi selv med mediastinal tumor eller annen lymfeknutesvulst.
Burkitts lymfom/leukemi (L3) utgår fra mer modne B-lymfocytter og trenger spesiell behandling. Behandlingen avgjøres av typen tumorceller, og ikke av om sykdommen manifesterer seg som leukemi eller lymfom.
Indikasjon
- Mistanke om akutt lymfatisk leukemi
Mål
- Bekrefte diagnose
- Identifisere risikogruppe for sykdomsprogresjon
- Kurasjon
Norsk selskap for hemtaologi. Handlingsprogram for diagnostikk og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfoblastisk lymfom og burkitt lymfom leukemi hos voksne [Online]. Mars 2006 [hentet 15. april 2007]; tilgjengelig fra: URL:http://www.legeforeningen.no/asset/33493/1/33493_1.doc