Ved mikroskopisk undersøkelse av pigmenterte suspekte lesjoner baserer patologen seg på forekomst og lokalisasjon av atypiske melanocytter. Aggregering av atypiske melanocytter i basal epidermis kan ses ved atypiske/dysplastiske føflekker og disse kan noen ganger være vanskelige å skille fra føflekkreft av superfisiell spredningstype. Det finnes også noen uvanlige varianter, for eksempel desmoplastisk melanom, som ligner på benigne lesjoner og som dermed kan gi diagnostiske problemer. I disse tilfeller kreves erfaring og høy faglig kompetanse.
Ved diagnotisering av føflekkreft må også en rekke andre faktorer vurderes:
- type melanom
- tykkelse
- ulcerasjon
- karinnvekst
- reseksjonsrender
- mitosetall, eventuelt Clark`s nivå dersom mitosetall ikke kan bestemmes pålitelig
- i tillegg bør eventuelt lymfocyttinvasjon, tilstedeværelse av nekrose, regresjon og neutropisme (tumorvekst langs nerver) kommenteres
Det finnes fire typer føflekkreft.
Føflekkreft av superfisiell spredningstype
Ved denne typen ses ofte store epiteloide atypiske melanocytter som infilterer i epidermis sammen med en komponent som vokser ned i underliggende dermis. Disse atypiske melanocyttene i dermis blir anderledes, ofte mindre enn de i epidermis. Melanocyttene i epidermis sprer seg perifert utenom den dermalt invasive delen av lesjonen. Derav navnet superfisiell spredningstype.
Nodulær føflekkreft
Ved denne typen melanom ses ingen vekst av melanocytter i epidermis til siden av den invasive delen av tumor. Sekundært kan tumorinfiltrasjon ses sentralt over lesjonen.
Lentigo føflekkreft
Epidermis er tynn og atrofisk og dette indikerer tegn på aktinisk skade. Melanocyttene er spolformet eller epiteloide, og vokser lineært i en eller flere cellelag basalt i epidermis.
Akralt lentiginøs føflekkreft
Da disse ses i fotsåle/håndflate, tå/fingre og subungualt er epidermis tykk med forlengede retelister. Ved denne typen melanom ses store enkeltliggende atypiske melanocytter i basale del av epidermis.
 |
 |
 |
|
Lysmikroskopibilde av in situ- komponent til siden for hovedtumor i et superfisielt spredende malignt melanom. Klikk for større bilde.
|
Lysmikroskopibilde av superfisielt malignt melanom. Innvekst i epidermis. Klikk for større bilde.
|
Lysmikroskopibilde av nodulært malignt melanom. Ikke innvekst i epidermis. Klikk for større bilde.
|
Tumortykkelse (ad modum Breslow) er den viktigste histologiske enkeltfaktor. Denne måles (med mikrometer montert i mikroskopet) som største vertikale avstand fra toppen av lesjonen til den dypeste dermale tumorcelle, og angis i millimeter med én desimal.
Patologen skal tilse at de fremstilte histologiske snitt er representative for tumors vekstmåte og utbredelse, forutsatt at hele tumor er sendt inn. Snittene skal omfatte området med antatt dypest infiltrasjon.
Histologisk informasjon er viktig for behandling og videre vurdering av melanompasienter. Satellitter i dermis skal inkluderes. Vurderingen av tumortykkelse kan være usikker/umulig når det foreligger regressive forandringer i tumor; en kan her angi to mål, ett medregnet regressiv sone.
Følgene faktorer bør angis i patologisvaret:
- histologisk type, invasiv eller in situ
- tumortykkelse, ved invasjon (Breslow), i tiendedels mm
- mitoser
- ulcerasjon (påvist/ikke påvist)
- andre faktorer (karinnvekst, lymfocyttinfiltrasjon)
- reseksjonsrender
Ved lymfeknute-ekstirpasjon må lymfeknutestatus angi:
- antall lymfeknuter med metastaser
- totalt antall uttatte lymfeknuter
- perinodal tumorvekst
(12)
Slimhinne
Ved mukosale maligne melanomer ses det et variabelt mikroskopisk bilde og sjeldnere lymfocyttinfiltrasjon sammenliknet med hudmelanomer. Cirka 1/3 av melanomene i nese-/munnhule er amelanotiske. Denne typen føflekkreft kan være vanskelige å skille fra andre kreftformer i slimhinnene. På grunn av dette brukes ofte immunhistokjemi.