Bukspyttkjertelen (pancreas) består av caput (hode) som ligger nærmest duodenum, corpus (kropp) og cauda (hale), samt et nettverk av gangsystemer.
Bukspyttkjertelen består av to typer kjertelvev:
- eksokrint, som skiller ut fordøyelsesenzymer til tarm
- endokrint, som skiller ut hormoner til blodbanen
Adenokarsinom av duktal type, som utgår fra eksokrint kjertelvev, er den vanligste formen av bukspyttkjertelkreft og utgjør > 90 % av alle svulster. Adenokarsinom i corpus og cauda er mindre hyppig enn i caput, og utgjør 25–30 % av totalantallet.
Endokrine kjertler er utgangspunktet for endokrine svulster og kan forekomme i alle deler av bukspyttkjertelen, men er hyppigst i corpus og cauda, og utgjør 1–2 % av alle svulster i bukspyttkjertelen. De deles gjerne inn i funksjonelle og ikke-funksjonelle svulster, avhengig av om pasienten har hormonsymptomer eller ikke.
Forekomst
I Norge er insidensen av kreft i bukspyttkjertelen cirka 7 per 100 000, det vil si 600–650 nye tilfeller per år, og insidensen øker sterkt med stigende alder. I befolkningen over 80 år er det 1 per 1 000 som utvikler sykdommen per år.
| |
Aldersspesifikk forekomst av kreft i bukspyttkjertelen fra 2004–2008. Kilde: Kreftregisteret |
| |
Forekomst av kreft i bukspyttkjertelen fra 1953 til 2007. Kilde: Kreftregisteret |