Tidligere ble kreft i endetarmsåpningen i stor grad behandlet med kirurgisk reseksjon. I dag gjøres kirurgi kun ved små svultser og hvis resttumor ikke blir borte etter onkologisk behandling. Circa 10 pasienter opereres årlig i Norge, de fleste ved Radiumhospitalet.
Ved kirurgi etter tidligere bestråling er tilhelingen i det kirurgiske feltet dårligere. Dette gjelder både etter bekken- og lyskebestråling. For å bedre tilhelingen er det derfor ofte en fordel å svinge inn en muskulokutan lapp fra ubestrålt område. Kirugien blir derfor gjerne et samarbeid mellom plastikk- og gastrokirurg.
Svulster som er lavt differensierte skal alltid stråles etter lokal kirurgi selv om de er <1 cm.
Kurativ kirurgi:
- Lokal eksisjon ved tidlig stadium (tumor <1 cm) som kan fjernes uten å skade analsfinkter
- Rektumamputasjon ved tumor som ikke har respondert på kjemoterapi og strålebehandling i løpet av 2–6 måneder eller ved tumorresidiv. Ved analkreft er det ofte vanskelig å få frie marginer uten å gjøre omfattende reseksjon i ikke-anatomiske lag. Ikke sjelden må bekkenbunn, coccygeus og perianalt vev tas med. Det må ofte gjøres muskulukutan svinglapp for å få tilheling i perineum og marginer i bekkenet.
- Lymfeglandeltoalett ved lymfeknutemetastaser i lysken.
- Metastasekirurgi ved lever-/lungemetastaser er sjelden aktuelt.
Palliativ kirurgi:
- Rektumamputasjon ved fjernmetastaser hos pasienter med lang forventet levetid.
-
Sigmoideostomi
- ved lokalt inoperabel tumor (sjelden aktuelt men gjøres ved residiv)
- ved uttalt analstenose før kjemoterapi/strålebehandling
- ved komplikasjoner til kjemoterapi/strålebehandling (analstenose, analinkontinens)
- Reseksjon av lymfeknutemetastaser i lysken kan være aktuelt ved ulcerasjon.
Kjempekondylom
Vid eksisjon med eventuell rektumamputasjon og stomi er angitt som anbefalt primærbehandling, i motsetning til ved anal-/perianalkreft. I sjeldne tilfelle kan musculocutan dekking kan bli nødvendig.