Infeksjon med Humant Papilloma Virus (HPV), som er en meget hyppig infeksjon hos kvinner, er en viktig årsaksfaktor. De fleste infeksjonene er forbigående, men kan bli kroniske og eventuelt forårsake kreft.
Det er påvist opp til 90 % infeksjon med HPV i analkreft og i dets forstadier (dysplasi). Blant de nesten 100 forskjellige HPV-subtypene er det svært ulik tendens til å forårsake kreft. HPV 16 er den viktigste carcinogene subtypen og påvises hyppigst (circa 80%). HPV 18 påvises mye sjeldnere (circa 10%). Man finner viruset også i genitale vorter. De nærmere mekanismene er ukjente.
Risikofaktorer
- Pasienter som har hatt livmorhalskreft på grunn av HPV har 4-5 ganger økt risiko for å få analkreft.
- Menn og kvinner som praktiserer analsex har betydelig økt risiko for å få analkreft, sannsynligvis gjennom HPV infeksjon.
- HIV-positive, som nå lever lenger på grunn av effektiv behandling og derfor rekker å utvikle kreft, har sterkt forhøyet risiko. I England har man funnet en økt relativ risk på 176 i forhold til normalbefolkningen hos HIV positive homoseksuelle menn.
- Pasienter som står på immunsuppresjon, for eksempel på grunn av organtransplantasjon, har circa 10 ganger økt risiko i forhold til normalbefolkningen.
- Høyt forbruk av tobakk ser ut til å øke risikoen for utvikling av analkreft, men mekanismene er ukjente.
En stor andel av befolkningen er smittet med HPV. De fleste tilfellene av anal- og perianalkreft forekommer hos heteroseksuelle, HIV negative og ikke immunsupprimerte pasienter.
Kjempekondylom
- Pasienter med HPV, særlig type 6 og 11, har økt risiko for å få kjempekondylom.
- Viruset er seksuelt overførbart og kan også overføres ved fødsel.
- Krefttypen forekommer sannsynligvis hyppigere blant homoseksuelle menn.
- Blant HIV-positive synes svulsten å ha et mer aggressivt forløp.